Hjemme i Oslo begynte Dr. Hilda Paaske, en hengiven lege ved Sophies Minde sykehus, å dyrke kombuchakulturer. Hun tilbød dem til barn rammet av polio, veiledet av sin tro på at naturen kunne støtte kroppens helbredelsesprosess. Hennes engasjement var ikke en del av formell forskning, men født av medfølelse og dyp medisinsk intuisjon. Hennes tidlige eksperimenter skulle senere inspirere en helt ny tilnærming til helse.

Dr. Hilda Paaskes hjem var fylt med mer enn hundre levende kombuchakulturer, som stille vokste sammen med familien hennes. Sønnen hennes, Sverre, født i 1950, tilbrakte mye av barndommen sin ved morens side, og fulgte henne ofte til sykehuset og vokste opp like mye i korridorene som i hjemmet deres. Han nøt en eksepsjonell helse, uvitende om at disse tidlige omgivelsene senere skulle forme livsverket hans.
Da han begynte å studere medisin i 1968, trakk nysgjerrigheten rundt morens praksis ham utover klassisk medisin og inn i komplementær helse, i et forsøk på å forstå hvordan naturlige systemer kunne fungere med kroppen.

Gjennom 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet reiste Sverre gjennom Asia, Midtøsten, Afrika og Europa og samlet sopp og medisinske sopper. Disse ble brakt hjem og nøye systematisert og dokumentert før de gradvis ble introdusert i morens kombuchakulturer.
Sverre fordypet også sin forståelse gjennom formell utdanning i europeisk naturmedisin, – han gikk i lære hos urtepioneren Alfred Vogel i Sveits og fullførte en treårig utdanning som Heilpraktiker i Tyskland.

Den neste fasen fokuserte på å utvikle kulturenes sammensetning gjennom nøye introduksjon av medisinske sopper. I løpet av denne prosessen ble sukker og svart te faset ut og erstattet med brennesle, noe som ga et mer helhetlig og næringsrikt grunnlag for kulturene. Både kjente og mindre kjente sopparter ble brukt, inkludert kalkunhale, reishi, Zhu Ling og løvemanke. I 2014 ble Agaricus blazei Murill lagt til kulturene, noe som ytterligere utvidet deres funksjonelle profil.

I 1990 førte en alvorlig bilulykke som resulterte i 68 brudd, til fire år med rehabilitering ved Sunnaas sykehus. I stedet for å bremse arbeidet hans, styrket denne perioden hans vitenskapelige grunnlag, da han fullførte en grad i biomedisinsk laboratorievitenskap og senere bidro til klinisk og forskningsarbeid ved flere skandinaviske sykehus – noe som ytterligere forente biologisk vitenskap med naturmedisin. Sverre jobbet mye innen biomedisinsk analyse og forskning, og bidro til klinisk og vitenskapelig arbeid ved Karlstad sykehus, Karloniska sykehus, Ullevål universitetssykehus og Akershus universitetssykehus (Ahus). Arbeidet hans strakte seg over både laboratoriediagnostikk og forskning, og styrket forbindelsen mellom konvensjonell medisin og biologisk forståelse.

Sverre etablerte Meditalklinikken i Oslo, København, Stockholm og Hamburg, hvor tusenvis av pasienter opplevde forbedret energi, motstandskraft og generell velvære. I 1997 fikk kulturen navnet Medis. Vitenskapelige studier av Medis-kulturen ble utført i samarbeid med Haukeland universitetssykehus, Telelab i Skien, Deutsche Sammlung von Mikroorganismen und Zellkulturen (DSMZ) og Universitetet i Bergen. Denne forskningen styrket den vitenskapelige forståelsen av kulturens sammensetning, sikkerhet og biologiske aktivitet, og den vitenskapelige interessen vokste raskt etter hvert som forskere dokumenterte dens distinkte mikrobielle profil og uventede immunmodulerende effekter.

I 2002 fikk Sverre formell anerkjennelse fra den norske regjeringen for sine forskningsbidrag da han fikk innvilget verdenspatent for produksjonsmetoden Medis.

Sverre bidro til utviklingen av flere kjente kosttilskudd gjennom årene, som Vitapro, Vitabiosa, utvalgte Herbaplus-produkter og Herbalife. Han skapte også den originale formelen for IM8. Selv om disse produktene siden har blitt modifisert og videreutviklet, spilte hans tidlige arbeid en grunnleggende rolle i opprettelsen av dem.

Medis råmateriale ble produsert ved anlegg i Norge, Tyskland og Sverige. Ved å bruke Medis™-kulturen utviklet Sverre sine egne kosttilskudd, og i 2001 ble de første Medis-produktene lansert. De startet med tre formuleringer som støttet hjertehelse, fordøyelse og energi, og fikk raskt fotfeste over hele Europa.

I 2012 mottok Sverre 1 million euro i forskningsstøtte fra EU, noe som muliggjorde fortsatt utvikling gjennom EUs forskningsressurser, primært i samarbeid med Karolinska sykehus. Medis-kulturen ble ytterligere raffinert ved hjelp av ingredienser fra medisinske sopper, urter, bær og alger. Den flytende kulturen, som ble modnet gjennom måneder med naturlig fermentering, ble deretter forsiktig tørket ved romtemperatur til pulver, og dannet dermed grunnlaget for neste generasjon av Medis-kosttilskudd.